På en dvask søndag ettermiddags visitt til lingvisten Ragnvald, midt i den travle sosiale time på Kyrrefjorden hvor man drikker te og diskuterer litteraturen i den yngre midle alder og kanskje ler litt av livet, er jeg veldig bestemt på å ha et mindre makelig møte mellom viten og under.

 

To timers vag introduksjon til temaet, lener vi i retning av en utveksling om språket, det norske, hvilket ofte skjer i Floweråsen. I dag er engasjementet stort og da i større grad med fokus på grammatikk bruken i Ibsen’s Et dukkehjem.

 

”Det er viktig å skjønne hvordan språket er bygd opp,"sier viteren Ragnvald, "og tilføye de rette regler for hvordan vi bør bruke skriftspråket!,”

 

Et dukkehus, hevder Ragnvald, er i den klassiske tolkningen av Nora upresis og fungerer som ubunden pronomen, og er en ukorrekt bruk av den demonstrative analyse av Ibsen-oppsetningene. Det ubestemte pronomen kan etter hans mening erstattes med determinativet i det Helmerske hjem. Er her et virkelig dukkehus der alle møbler og rekvisitter er tilpasset mennene? Med andre ord dette reflekterer et egensidig eiendomsord eller possessiv bruk av språket.

 

Det er også klare trekk til bruk av unødvendige substantiver. Helmers replikk til fru Linde om at strikking har ”noe kinesisk” over seg, og Helmer bestyrtet løp etter Nora mens de ropte unnskyldende ” But it’s in the script!" med andre ord, en konjunksjon’s formål er som kjent å identifisere determinativet og bruke fortellende helsetninger

 

En ser ellers at Nora har lært kommareglene, en ukorrekt bruk sett i scenen hvor Helmers avvisning av Krogstad, og vi av Helmers rasende uttrykk skjønner at om det er ett ord som er tabu i dukkehjemmet, er det nettopp ”small”. ”Do you think I’m small” tordner han. Spørrepronomen som subjunksjonal er veldig effektiv her.

 

Som leddsetning er kvantor effekten gjennom Noras beskrivelse indikativ – en sjarmerende eventyrprinsesse som hentet fra en gammeldags tegnefilm av Walt Disney, forfengelig og selvopptatt, affektert og jålete der hun snakket med barnslig stemme og påtatt norsk aksent, etter mitt syn sterke og nødvendige relativsetninger. ”Du veit,” insisterer Ragnvald, ”elevene idag de vet ikke hva ordklassene er for noe. . ! Særlig er subjunksjonalene viktige innlederledd i ledd-delsetninger og dette er fjerne ting for Kjørrefjordsfolkene som jeg ser det”

 

Er det virkelig slik at jeg fremdeles helt ubevisst oppfatter det maskuline som det normale? På den måten var denne versjonen faktisk den mest moderne jeg har opplevd.

 

Sluttscenen der oppgjøret mellom Nora og Helmer spilles i operastil er meget effektiv i at den bestemmer substantivet nærmere.. Her tenker vi på hvilken funksjon leddet har.

 

Nora forlater hjem og barn, uten versemål og enderim og dermed mister noe av innholdet , i erkjennelse av at hun har en lang vei å gå før hun kan påta seg ansvaret av å være hustru og mor. Dette er, presiserer Ragnvald, er ikke bare et refleksivt pronomen. Predikativet forteller om hvem eller hva og det kan nevne en egenskap subjektet eller objektet har, men også i samsvar med at i dag er det ikke revolusjonerende at kvinner går. De gjør det faktisk ganske ofte – ikke bare på Lister!

 

Sluttscenen mellom Helmer spilles i opera stil meget effektiv da den bestemmer substantivet nærmere, vi tenker også på hvordan konjunksjonalen brukes her.”

 

Ragnvald, sier en perpleks gjest ved bordet, det har du nok rett i, nå ville det smake godt med enda en kopp te..