DET HAR BODD STORE FOLK PÅ NESET
Peder Carlsen (1852-1942) flyttet fra gården Biland til Eikvåg i 1920, etter at han kjøpte hus i Eikvåg. Kona Rense (1860-1917) hadde da vært død i tre år.
Flere av barna hans emigrerte til U.S.A., men datteren Therese kom hjem og giftet seg med Arians sønn Richard Danielsen
Barn Camilla Caroline; Therese Amalie; Sigrid ; Helga ; Lina ; Ragnhild; David og Adolf
Peders halvbrødre Alf Christian Otto; Anna Elina Otto; Christian Gottfried Otto and Fredrik Otto
Peder Carlsen var skipper på flere barker, Biland, Ingomar Lindesnæs og Catalina, bl.a. Hans opplevelse av sjøfolk's ulike motiv for å komme seg ut på eventyr var dog så vanlig. De rømte ofte så snart det var anledning ved en av havnene i USA bl.a, hvor det var lett adgang til bedre arbeid i den amerikanske handelsflåten
Eventyrlyst var selvfølgelig en klassisk motivatør. Farsund hadde etterhvert utviklet seg fra de små lokale seiljakter til nåtidens store skip som ferdes på de 7 hav og det var en naturlig overgang for mange.
Mangel på kompetanse er en annen forklaring på at det noen ganger gikk galt. Det var stort behov for dyktige skippere og rederiene innrømmet at de hadde tatt "hver og en" til skipsfører "naar han blot har bestaaet navigationseksamen, uanset om han ellers havde den nødvendige dygtighet og kundskaber."
Storbonde og skipsreder J.M Jonasen i Spydeberg hadde periferisk kontakt med havna. Disponeringen av skutene skjedde dels gjennom meglere i Kristiania dels overlot han til sine skippere å slutte frakter. Svigersønnen var Richard Buch
"Cathrine" var en av stålbarkene han bygde i Amsterdam trebark med jernplater. Den var kopperforbundet Dette var nødvendig når den skulle gå i tropiske farvann "Cathrine" seile meg på Java Australia og Sør Amerika og var en meget god seiler
"Amsterdam" stålbark bygd i Amsterdam 1893 ble innkjøpt av Jonassen i 1906 Rich Buch stod i skuta i fire år og forteller at skuta var en dårlig seiler.
På en tur fra Fernandia i Florida med harpikslast til Java ble lasten i en stor storm forskjovet slik at skuta fikk en slagside på 30 grader En kunne ikke bruke seil for styrbords haler for da ville skuta grave seg under. På denne truen var en 6 maneder i sjøen og så ikke land. Med kulllast fra Lourence Marques for Massamedesi i Vest Afrika oppdaget en utenfor Kap det gode Håp at skipet var sprunget lekk og at det holdt på å synke Det viser seg at alle tre siden portene var lekk. Samtidig røk det opp storm med høy sjø. En måtte ned i rommet for å tette portene innefra Etter syv døgn kunne skuta manøvreres i havn hvor 50 negere overtok pumpingen.
Etter å ha levert noe av lasten på bestemmelstedet gikk en til Sao Paolo de Loando med resten, men her var det utbrutt buldepest og folk døde i tusenvis. Ingen ombord i Amsterdam ble angrepet men det ble to måneder karantene ved ankomsten til Amerika
Bark Lindesnas
Bark Biland
Bark Catarina
Bark Ingomar
Stålbark Amsterdam 1906 - 1911: P.Carlsen
Stalbark Cathrine Fra 1896 - P.Carlsen
