KAMILLA EI KJØRREFJORDSJENTE
1899: Hva jeg vil være og hvorfor (stil Amstskolen)
Dette spørsmaal er ikke saa let at besvare, uden man hadde en længre betenkningstid. Jeg for mit vedkomende har ikke dette svar paa det rene. For har jeg altid onsket at bli larerinde men nu har jeg ganske slaat det ud af mine tanker for dyu synes jeg det maatte være det kjedeligste jeg nogensiden kunde tænke. Hvad jeg nu ønsker er først at gaa i husholdningskole et aars tid og saa reise til Amerika og tage mig en husholdningspost. Grunden dertil er, at jeg altid har havt en saadan lyst til at stelle i huset og en husholderske faar ogsaa
god løn for sit arbeid. Dette er mit ønske men om det blir noget er noksaa vanskeligt
Det ble altså amtskolen på Vanse for meg, det ble arbeide hos den tyske prestefamilien Koren også på
Vanse hvor jeg lærte meg dannelse og tysk og husholdning , Jeg arbeidet på Langemyr konditori en
stund. I Torvgaten hos Bakeren Christian og Ingeborg Olsen som det hette dengang. Det blei Søgne husmorskole, jeg var lærer i håndarbeid på Kjørrefjord skole en tid. Det blei kjærlighet. Det ble
Petter Nikolai. Han var så skjønn en mann. . Det ble fire fine gutter.
Det er 1930 årene. Jeg har nettopp solgt jordbærene her ved Peders hus og så kjøpte eg en bibel for pengan.
Min mann er i Amerika!
Dagsorden er å bestille abonnement for For Fattig og Rik, sende brev til søster
Ragnhild i Chicago, Baker Nilsen 2 øre stykke kjeltring hvetebrød, lese brev fra Weyer Strømsland sin sønn Fredrik, kjøpe metervarer hos Carlsen & Carlsen i Farsund. Betale gårdsskatt, kjøpe kraftfor gjødsel, såkorn, vedkull, betale strøm, mel, hentet pakke fra søster i Amerika, Ragnhild (2 kjoler og
kaffe) gå til bakeri Magne Mikalsen . . og så wienerbrødet da!! Yes!!
Boka “At avle friske stærke børn» ligger fortsatt på bordet Jeg spiller
Richard Nordraaks Valce Caprice i mine mørke lengsler ved hønsehuset i nattemørket for å hente egg og
ber te Gud og jeg takker han for at han hadde gjett meg livet, det var ikkje gull jeg var ute etter. Eg hadde
fått silketøy fra mannen min. Eg hadde opplevd kjærlighet og trange kår. .nå viser det seg at begge dele
bringe fram det beste i en, er du ikkje enig? Eg trengte ikkje å slite ut høyhelte sko . .
