Jeg hadde kommet til verdens ende. .. . der katten slikket ettermiddagssola og uret fra forlengesiden gav et bestemt avbrudd, en

puls, en rytmisk puls i tenkepausen rundt elementene. . .

​

I ettermiddag var det prestedattera Bertha Korens dikt som ble sitert, en gang, to ganger, og Ragnvald framførte det med tyngde og

hengivenhet som skulle han ha skrevet det selv. .. .disse, hans sjelsvenner i ord og form,  Trækfuglflokken i Luften .  . .i Skumringens bløde Lys. .

​

Fine, fine smaa Spirer

Der ved ikke om sig selv,

Store, bristende Knopper

Bakken er blitt en Elv

 

og LISSSSTER land. .hvor S en ble større en selve ordet og den hvesende S en fløt over det slitte trebordet med løvebeina, over stolene og gjennom vinduet og seilte utover markene og strendene som var den selve vinden. .. .Listerland. . en kjærlighetshistorie og en definert ynde som tilhørte en fortid og en nåtid . ..

​

lyden av dette var eneste bevegelse i rommet og tanken om det å dikte, ble en bevisst, at det er i sannhet en gullsmedkunst.

​

og Ragnvald sågar serverte meg den gamle boka, som enhver pedagog ville gjøre, han fikk lure meg til å lese. Kanskje, tenkte han, finnes potensialer her. . .

 

mine tilbøyeligheter var nok i en annen retning

Rytmen som han var på jakt etter uteble, Han avslørte sin skuffelse i en forståelig men smertefull bastant taushet . .hvem vil ikke mestre livets utfordringer . . komplimentet uteble.

 

Men i dette, historien om Bertha Korens lengsel til Listalandet. .ble ordet Lengsel stort og levende,  og der og da ble ordene hennes mine, vi kjente våre felles øyeblikk . .. hun i Syden og jeg i New Jersey. ..borte og hjemme.

​

men så satt jeg her og hele bordet var dekket med lekre retter i form av historier og et havdryss av fornavn og stor latter ble servert til tider, særlig da noen av oss mistet tråden om hvem var hvem i karakter sagaene og vi hadde en stille forståelse om at en måtte få tak på humoren i den . . .det var historien om ho kusina til søskenbarnet av en onkel av bestemor . .ho derre der som var så stor på an. . .det lå en svimlende forventning om å

holde hodet klart og kjenne tilhørighet til noe av dette tilsynelatende sosiale engasjement Ragnvald serverte

. .

​

Det lå dimensjoner i menneskekunnskap, i språkkunnskap, det oste dybder fra

Kynnehuset, huset med kunnskap

og tilhørigheten kom. ..

 

Ord fikk kulør, form,  spennende ord med lyd i . ..jeg smattet på ordet. svulmende og fremmed og de hadde noe gammelt og ekte i

seg . . brynde, fysne, attrå . . ord var ikke bare ord, men Ragnvald knyttet det sammen, ett og ett. ..grundig og gjennomtenkt

 

Og ordene mine ble knyttet sammen, ett og ett, språk fikk form, tale fikk dybde, innsikt reiste seg, glede over det å skape, med ord, med tanke, med hjertet, med intelligens, med forståelse

​

lengsel var allerede tilstede i mange av Ragnvalds øyeblikk, en lengsel reflektert i det som ble et livslang refleksjon i ord og språk, en fortelling i denne reisen

 

i diktene ble lengsel mot våren en forventning over livet, over at noe skulle

skje, og aller sterkest da han arbeidet i nattetimene med en bestemt

rimformulering, med ord og struktur,

 

han lengtet også etter en himmel og

Gudstroen var ikke et sidestykke i hans akademiske og filosofiske driv , det var

hans livspuls, hans åndsvesen var hengitt til en Gud som var tilstede.

.så banalt og så enorm en rikdom

da jeg i et voksent øyeblikk innså at livet krevde mer, og jeg hadde ikke

de redskap som trengtes, jeg stod på randan av tap av en livskilde. Jeg hadde ikke nok til å leve videre med i form av kunnnskap.

 

Dette resulterte indirekte til en

intens leting etter mer, etter historier, etter kunnskap, etter et hundreår

med liv som var levd, jeg forstod at ikke bare jeg hadde en forpliktelse til

å gå tilbake for å gå framover, kjenne fortid for å kjenne framtid, men hver

generasjon har en forpliktelse til å gå fortid i  møte  med framtid,. Arv forplikter, . . 

​

Et adjø var alltid en utstrakt hånd, den enkleste sterkeste, klareste forlengelsen av hans jordiske intelligent og ukompliserte men likevel komplekse hengivenhet til en

Gud som etter hans sigen var for fattige og rike . .

som om dette var livsviktig. .det var livsviktig, det var viktig for liv,  liv som var knyttet til reelle konsekvensar