Sveitseren eller Sellegrod mannen
som min tipp oldefar Fredrik Adam Otto ble referert til, begge referansene var mystiske nøkler. Begge var historie. Stykkevis og veldig delt. Mest stykkevis.
I 1845 ble det opprettet et lite garveri i Farsund hvor det arbeidet en mester og en dagleier. Første året ble det garvet 150 huder og 200 skind. Men det gikk med garveren som med hattemakerne livet som kjøpmannfristet Garveriet er "vel endnu i Drift" rapportertes det i 1851 "men kun meget sjelden : Grunnen var at garveren hadde tatt handelsborgerskap og oppholdt seg for det meste i krambua.
Arbeidsstokken var liten. Det tok tid til å lære opp vevere til å mestre de kompliserte maskinene som ble drevet med vannkraft.
Omsider rådet optimismen på Sellegrod. Selv om det var vanskelig å få tak i kvalfiserte lokale arbeidere, i alt " 25 aldre og yngre Fruentimmere" hadde sitt daglige virke i håndveveriet og produksjonen pr vevstol kunne nå. Produksjonen bestod primært av "heel og halvuldne Tøier ."Stoffprøver ble presentert i Paris suksessfullt.
Det var 12 vevstoler og sysselsatt 12 vevere og 8 til 10 halvvoksne piker. Hver stol kunne veve 6 til 10 alen tøy pr dag. Produksjonen var hovedsaklig benklær i bomull og kjoletøy av bomull og av ull
Daniel Tobias Nilsens datter Karoline (min tipp oldemor) var del av den lokale arbeidsstokken. Hun mestret det. Og mer.
Hun stod Fredrik A. Otto meget nær skulle det bli sagt mange år senere.
Deres sønn Peder (Otto) Carlsens liv ble ett med rike historier bl.a som kaptein på flere skip over de syv hav.
.jpg)
Foruten driftsansvarlig for Sellegrod, var Fredrik Adam Otto også forfatter. Deriblandt boka som er mer velkjent Gamle Skilderier Aschehoug 1912, gir et godt innblikk i Farsunds sosietet i de dage. .
Fredrik A Otto var født i Farsund 10 april 1826 Hans far Adam Otto hvis bestefar var var sonn av innvandret fra Kanton Glarus Sveits. Fredrik hadde handelsutdanning fra Zurich og overtok firmaet Otto Fried & Son etter faren Friedolin.
Siden Ottoene hadde "disponible penge" og da Lundefamiliens landeiedommer ble splittet opp var Otto blant kjøperne. Dette ble en av mange investeringer.
Fredriks mor var en datter av den bekjente kanselliråd og sorenskriver Søren Godfried Bøckman som omtales på mange steder i Gamle Skilderier.
Fredrik Adam var opprinnelig bestemt på å studere. Han tok privatundervisning dels i Farsund, dels i Kristiania (Oslo) hvor han leste flere fag med P.A .Munch
Det var forskjellige ting som virket at Fredrik måtte gi opp sine studier og bosatte seg i sin fødeby som forretningsmann. Der ble han også viseconsul for hanseaten og bodde der til 1873 da han flyttet til Kristiania hvor han levde til sin død 1909.
Fredrik var sterkt litterært interessert og publiserte flere verk i årenes løp og etterlot flere arbeider, tidsskrifter, manuskrifter osv, både personalhistorisk kulturhistorisk og skjønnlitterært.
Forfattteren av "Gamle Skilderier" Fredrik A. Otto:
«Mine bestemødre var madam Eide og madam Ohlsen,» skriver Otto, «og jeg kan huske, at da min far var blevet consul, blev min moder, i fult alvor gratuleret med, at hun var blevet frue». Ingenting var så gjevt som å kunne bære tittelen konsul. Det var adelsmerket i småbyen. Gabriel Lund på Husan hadde vært konsul. Ottoene – både Peter, Fredrik P. og Fredrik A. – hadde vært konsuler.
Bark Betty Gavle
Helvetica Farsund Fortuna sluppHelvetika pa verftet Gaseholmen
26 kommerselester sjosatt pa Gaseholmen i 1842
Skipsverft pa Nautland ved Farsund
Fredrik A Otto 1826 - 1909
Tekstilfabrikken i Glarus, Sveits
Aner
Peter Blumer (1783 - 1863 (75-84)
svigersønn
Friedolin Ott eller Otto
Peter Otto (1794 - 1844)
Sønn av Peter Otto:
Adam Otto (1827 - 1860)
Sønn av Adam Otto:
Fredrik Adam Otto ( 1909)
sønn av Fredrik Adam Otto:
Peder Adolf Otto Carlsen (1852 - 1942)
Rådmann Peter Blumer fra Nidfurn (1705-1769) var sjef for tekstilfabrikken i Glarner, i kanton Glarus, Sveits, hvor forarbeidet til salg av tekstil ble gjort til den lokale mellomhandleren eller til det vest-sveitsiske trykkeriet. Denne ble etterfulgt av sønnen Fridolin Blumer (1742-1811) med manufaktur og kolonialvareforretning og til slutt sønnen rådmann P. Blumer (1771 - 1826) som startet en eksportvirksomhet i Ancona i 1788. Etter å ha tatt inn svogeren Felix og Joh. Jenny fra Sool, Glarus, og Peter Blumer Ott fra Nidfurn i sitt selskap, ble håndvevingen og senere produksjonsvirksomhet i Schwanden fra 1827 og utover videreført gjennom selskapene P. Blumer & Jenny/Jenny & Blumer.
Det er verd å bemerke en gruppe handelsmenn som sysselsatte seg i Danmark og Norge i denne perioden. For å vise deres dyktighet, sannsynligvis forårsaket av deres nare kontakt med trelasthandler og Hollandreisende Jesaias Blumer og Kaspar Wild fra Schwanden, kanton Glarus, bosatte de seg i andre del av det 18 arhundre i Horsens i Jutland sammen med arbeidsgiver Melchior Ott (1686 - 1779) fra Nidfurn. De startet en liten virksomhet der med forskjellige Glarner produkter samt bomullsvarer. Senere utvidet Melchior Ott sammen med sin sønner Adam (1717 - 1771) Balthasar (1720 - 1757) og Samuel (1730-1802) handel i Norge hvor den ene (i Bergen) døde "i handel". Samuel slo seg ned i Kristiansand og grunnla selskapet Samuel Otto & Co, senere med slektninger Luchsinger & Blumer fra Schwanden og i 1839 med en familie Wild fra Mitlodi. De hadde i mellomtiden engasjert seg i skipsrederi, skipsbygging og treindustri, og det ble en drift med stort engasjement. Markus Wild Wild født i 1824, var en av de suksessfulle. Han var også tidligere hollandsk visekonsul i Kristiansand
Friedrich Ott (1749 - 1817), en sønn av Adam Otto begynte sin karriere i Farsund, vestkysten av Norge og opererte under selskapet Friedrich Otto & Sønn en kolonial og tekstilforretning, skattefogden Peter Blumer fra Hoschet, kanton Glarus, født 1752 den yngre sønnen nevnte kjøpmann og sjef Peter kom trolig gjennom sin svoger ovennevnte Friedrich Ott også til Norge og startet bedrift i Christiania sammen med søsknene Hefti fra Hatzingen etablerte de et importhus for sveitsiske produkter og kolonialvarer,og tekstil. Senere gikk selskapet under "Blumer und Tschudi" utnyttet saltvannet Vallo i Tønsberg
Datter av Peder Otto Carlsen:
Camilla Carlsen Grimsby